Ihnaya

Da er igjen oktober rett rundt hjørnet, og det er vel cirka akkurat ett år siden jeg opprettet bloggen min. Oktober betyr også Elbit på Lillestrøm igjen for meg. Og i år, som i fjor, så må jeg nå også dra alene. Men jeg kjenner jo noen som skal dit – så mennesker å snakke med skal det ikke være noe problem å finne. Lenge siden jeg har oppdatert nå, så vi tar med litt fra forrige uke. Forrige helg dro jeg hjem til østlandet for å hilse på mitt nye tantebarn, Sara. Og selvfølgelig mine to andre nieser, Ida og Iselin. Skal si deg det var ei stolt tante som dro for å hilse på alle de søte små. Men jeg må innrømme at det var litt skummelt å holde et spedbarn igjen, særlig når jeg bare ble sittende der nesten helt alene med den lille i armene, mens de andre gikk ut og tok seg en røyk. Gikk da bra det og, og så gøy som det var! Så da blir det snart dåp, og jeg skal få være fadder! For første gang. Det er meg en stor ære. Gleder meg masse til å være der for henne når hun vokser opp.

Jeg må bare dele en fantastisk sang med dere. Denne er fra Volbeat sitt nye album "Beyond Hell/Above Heaven", og sangen heter "16 dollars". Den har virkelig satt seg fast på hjernen min og er nesten alt jeg klarer å tenke på til tider. Det er litt klassisk rock'n'roll preg over den. Og jeg er imponert over at de klarer å synge den!

I dag har jeg kjøpt min første cd på mange år. Jeg pleier ikke å kjøpe cd’er som dere da skjønner, men akkurat denne cd’en MÅTTE jeg ha. Det er nemlig den flotte nye platen til Volbeat! Og jeg elsker den. Sangene, melodiene, sangtekstene, det ekstra man får tilgang til ved å ha kjøpt cden. Og jeg gleder meg noe utrolig til konsert med de den 18.oktober! Det nærmer seg veldig nå. Det blir gøy. Gjett om jeg kommer til å være hes dagen etter da .

I hele går gikk jeg og verket, og var nervøs og spent på vegna av forloveden til broren min. Dette fordi fødselen satt i gang i går natt. Så nå kan jeg igjen si; Jeg er stolt tante til ei lita nydelig jente! Så nå gleder jeg meg bare til å komme meg hjem, og hilse på den lille, og kose på. Og selvfølgelig ta mange bilder. Herregud, jeg vil hjem nå! Gratulerer til min kjære bror og hans forlovede!

Det er meg en forundrelse at alt i dagens samfunn er så avhengig av teknologien. All informasjon fra jobb, skole, venner og familie skjer via mail, sms, facebook og selvfølgelig ringing. Derfor mener jeg det er viktig å fortsatt holde fast i noe av det koselig ved å ha en postkasse – nemlig å få brev fra ei venninne. Selv om brevene på langt nær er håndskrevne lenger, så er det fortsatt utrolig gøy å finne en konvolutt i posten med navnet mitt skrevet med yndig håndskrift. Og ikke minst spennende å åpne den, og se hva som kan ha forandret seg fra sist gang. Så nå skal jeg sette meg ned å skrive brev til Løvinnen , ei god brevvenninne gjennom mange år. Det er fantastisk å få brev i posten, selv om det enkelte ganger kan gå litt lang tid mellom hver gang. Jeg støtter i alle fall fortsatt posten, og brev i postkassa, fremfor email som er så upersonlig. Også må jeg bare si til min bror, Kent, som hadde bursdag i går: Gratulerer med dagen til deg, verdens beste bror! Håper du

I dag har jeg lyst til å dele nok en av mine tekster med dere. Ikke så trist denne gangen, men den byr muligens på noen tanker i etterkant. Denne gangen er teksten på nynorsk, siden den ble skrevet i skolesammenheng. Enjoy. :) Havbrisen Mens eg sto ved havkanten i går, kom vinden og greip tak i meg med sin fascinerande styrke. Med dei usynelege henda sine held han meg fast i skuldrene. At vinden hadde auge var noko eg aldri ville ha trudd, men i går kjende eg heilt tydeleg dei intense og djuptstikkande auga som spegla seg i mine blanke og kalde. Med sin kviskrande og blaute stemme trengte den iskalde havbrisen seg inn i sinnet mitt, og spurde korleis eg hadde det. Lyset i auga mine var nesten stilna, og kroppen min viste ikkje like mykje glede som før, sa han. Brått reve ut av eigne tankar, så eg mot stemmen eg hadde høyrd. Eg kunne ikkje sjå nokon der, men eg svarte likevel at eg ikkje hadde det heilt bra. Havbrisen lurte då på kva som var gale, og utan å tenkje meg om la eg

I dag velger jeg å dele en av mine tekster med dere. Jeg satt og så gjennom tekstene jeg har skrevet opp gjennom årene. Når jeg kom over denne (som jeg helt hadde glemt at jeg hadde skrevet), spratt en tåre opp i øyekroken. Tidligere har jeg vært skeptisk til å dele mine personlige tekster med venner, familie og kjente. Jeg føler meg klar nå. Håper den faller i smak, selv om den for min del fremstår som alldeles trist. Selv den lengste reise starter med et skritt Lyden på tv-en hørtes bare som en svak susing. Den måtte skrus opp nok en gang. Hvorfor skulle hjemmehjelpen drive og skru den ned hver gang hun var der? Med et sukk prøvde han reiste seg. Like anstrengende hver gang. Ta sats med begge hender, svaie litt frem og tilbake for å få fart, for så å satse alt og forhåpentligvis komme seg opp på bena på første forsøk. Vanligvis måtte han gjenta prosessen flere ganger hver gang. Det endte som regel bare med at han ble sittende. En, to, tre. På andre forsøket gikk det. Med sine

Jeg er blitt totalt hekta på serier i det siste, og tilbringer mesteparten av fritiden min til å se diverse serier. Når jeg ikke må gjøre skolesaker i alle fall, eller prøver å være litt sosial. De seriene som opptar min tid nå til dags er: 1. Gossip Girl Sesong 1 av denne serien ble matet inn i løpet av sommeren som gikk, med dårlig vær og kjedsomhet. Og jeg var solgt etter tre episoder. Så nå har jeg endelig klart å kjøpe meg sesong 2, og er allerede i gang med å se! Blogg om sladder har vi vel aldri sett noe til før, men det skal litt til før det blir riktig så ille som i denne serien. “XoXo” 2. Mad Men Første sesongen av denne serien så jeg sammen med min samboeren, når vi begge hadde ferie. Og siden vi ikke dro et eneste sted sammen hele sommeren så var titting på serie det nærmeste vi kom å gjøre noe fornuftig sammen. Sesong 2 er allerede kjøpt inn, men seingen har stagnert da han bare er opptatt av det flotte spillet sitt. (Ja, WoW er utrolig avheng

Jeg må ærlig si jeg blir overrasket over hvor mye rart jeg ser her i byen. I dag mens jeg sto og ventet på bussen, føyk det er par forbi meg i ren desperasjon på jakt etter røyk. Og hva tror du de gjorde? Jo, de plukket opp alle sneipene de fant på bakken . I Bergen. Norges mest forurensede by . En ganske så stor by, der du aldri vet hva slags bakterier som finnes rundt omkring. For ikke å snakke om halvferdige sigaretter som folk har kastet fra seg på fortauet. Greit, jeg kjenner folk fra før som har vært så desperate at de bruker sine egne gamle sneiper til å lage en ny røyk. Men å gå gatelangs og plukke opp ukjente og alaskens mulige menneskers gamle sneiper for å ta en blås?! Det er uten for min forståelsesevne, og rett og slett motbydelig!

Når jeg var hjemme på helgetur, fikk jeg sett niesene mine igjen også. Jeg synes det er ganske viktig å prøve å treffe de hver gang jeg er hjemme, så de ikke glemmer meg og vet at tante bryr seg masse om de, selv om jeg bor mange mange mil unna. Og gjett om jentene var glade når tante kom inn døra! Ble som vanlig nesten løpt ned, og for ikke å snakke om klenget på resten av tiden. Verdens nydeliste snupper!   Jada, tante ser sliten ut, men see på kosejentene mine da!   Iselin   Ida Den vordende mor, Charlotte, serverte vafler og vi koste oss skikkelig. Ja, for nå er det virkelig ikke lenge til jeg blir tante igjen! Og det blir så stas. Gjett om jeg kommer til å spurte hjemover så fort jeg kan da! Dessverre så måtte jeg rekke et tog denne dagen, og når jeg sa hadet til eldste jenta, Ida, så ble hun skikkelig skikkelig lei seg. Så måtte trøste en del, men jeg måtte jo til slutt bare gå. Kan du innbille deg hvor vondt det er når et barn gråter, og du bare må dra fra de

Denne helgen var jeg hjemme på østlandet en liten tur for å hjelpe til i et bryllup. Venninna til søsteren min skulle gifte seg, og trengte hjelp til å pakke opp gaver og noen andre småting. Vielsen er det nydeligste jeg har sett. Svogeren min, Lars Lind ved Rocking Well Productions , hadde laget en helt ny instrumental sang til ære for brudeparet. Og han og vokalisten Terje, spilte også “Heaven” av Bryan Adams. Da spratt nesten tårene hos meg altså. Alldeles nydelig! Brudgommens bestefar hadde fått i ære og lese diktet “Ikke for nær” av Egil Ulateig . Så flott og beskrivende, og rørende. Ikke for nær nei ikke for nær da skygger vi for hverandre vi vil leve i solen men ikke for langt borte for greinene våre må få stryke hverandre i kveldsvinden og i de dype nettene vil vi føle den andres langsomme åndedrett i takt med stjernene og skyene som driver vekk og i det første glitter av morgen vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg ikke for nær så vi suger næring av samme j