Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2009

All I want for Christmas.....

Jeg gir opp. Skolen dreper meg sakte, men sikkert. Jeg VET jeg burde lese, jeg vet, jeg vet! Men vi rydder heller, spiller heller, vasker heller, ser på sko heller, finner ut hvilke julekalendre vi skal benytte oss av i år... Jeg klarer ikke å sette meg ned og lese, uansett hvor gode intensjoner jeg har. Jeg har mest lyst til å sette meg ned og gråte. Bare gi opp alt og alle. Forsegle meg innendørs. Det verste er at kulden og vinteren begynner å komme til Bergen. Det gjør det hele bare enda verre. I tillegg er jeg konstant sjuk. Og har ingen nære å prate med her som forstår meg. BAH! Let it be Christmas, NOW!

spøk - alvor (årsak - løsning)

Fra spøk til alvor... Eksamenstiden kom som kastet på meg. Og nå sitter jeg her, ikke en gang halvveis i pensum i noen av fagene. Ikke lest til noen eksamener. Og ikke en gang motivert for å gjøre mitt beste. Aller helst vil jeg gjemme meg LANGT under dynen, sofaen, badekaret - hvor enn det er størst sjans for at ingen finner meg, og ligge der til alle har glemt meg bort. Sånn at jeg slipper alt dette tullet med eksamen... Denne helgen går bort til eksamen. Hjemmeeksamen. Fra fredag til mandag. Vi står børr fast. Ikke kommet av flekken. Så nå skal jeg finne frem boka, lese minst ett kapittel, og ta notater! Yeah, I am doing it! Så skal jeg se brüno^^ Mandagen og tirsdagen går med til å lese alt jeg kan og makter til eksamen som er på onsdag, men deretter, så tar jeg meg jaggu en uke fri før neste helgeeksamen! JEG MAKTER SNART IKKE MER! Ser dere på nyttårsaften - om jeg har turt å komme frem igjen og fortsatt lever.

Not a girl, not yet a woman...

Det slo meg her om dagen, mens jeg så på en episode av frustrerte fruer, at jeg befinner meg i en middelfase. Jeg har aldri tenkt på dette før, men plutselig slo det ned. Jeg har for lengst flyttet hjemmefra, langt hjemmefra. Jeg bor i en leilighet som samboeren min eier og jeg vurderer å bli medeier i. Jeg har jobbet og tjent penger til livets opphold i mange år allerede. Jeg har klart meg selv lenge. Jeg har skaffet meg to nydelig pusekatter. Jeg er i etableringsfasen. Jeg er ikke lenger en fnisede tenåring. Jeg tar ansvar for livet mitt, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg vil dog heller ikke kalle meg selv en kvinne. Det er jeg for ung til føler jeg. For meg er en kvinne ei i fast jobb, ferdig utdannet, veletablert og hun er gravid eller har barn. Så hva er jeg da? Egentlig så føler jeg at jeg ikke helt hører til noe sted... Er det flere enn meg som føler det slik?