Når jeg var hjemme på helgetur, fikk jeg sett niesene mine igjen også. Jeg synes det er ganske viktig å prøve å treffe de hver gang jeg er hjemme, så de ikke glemmer meg og vet at tante bryr seg masse om de, selv om jeg bor mange mange mil unna.
Og gjett om jentene var glade når tante kom inn døra! Ble som vanlig nesten løpt ned, og for ikke å snakke om klenget på resten av tiden. Verdens nydeliste snupper!
Jada, tante ser sliten ut, men see på kosejentene mine da!
Den vordende mor, Charlotte, serverte vafler og vi koste oss skikkelig.
Ja, for nå er det virkelig ikke lenge til jeg blir tante igjen! Og det blir så stas. Gjett om jeg kommer til å spurte hjemover så fort jeg kan da!
Dessverre så måtte jeg rekke et tog denne dagen, og når jeg sa hadet til eldste jenta, Ida, så ble hun skikkelig skikkelig lei seg. Så måtte trøste en del, men jeg måtte jo til slutt bare gå.
Kan du innbille deg hvor vondt det er når et barn gråter, og du bare må dra fra det? Hvor hjerteskjærende det er å se et barn slik?
Herregud, så vondt det gjorde langt inn i et tantehjerte.
Bra jeg snart skal hjemover igjen, så jeg kan se de igjen. For tante er virkelig glad i dere!
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg igjen en hilsen - så ser jeg hvem som har tittet innom, og jeg kan titte innom dere.