Ihnaya

Jeg er definitivt klar for ett helt nytt år. En frisk start, nye sjanser, og nye muligheter. I år feirer jeg nyttår hjemme i Sigdal , hos mamma, og nå sitter jeg bare og venter på at niesene mine skal komme på besøk til meg. Eneste er at å feire jul her borte, er alt for kaldt ! På kveldstid er det cirka 30 minusgrader , og jeg holder på å dø av kulde. Gleder meg faktisk til å hjem til milde Bergen. Det er bare 2 uker til jeg skal til Syden! Det blir såå bra! Enn så lenge; Godt Nyttår til alle kjente og kjære. Måtte det nye året bli fylt av glede og velbehag.

Jeg er i et filosofisk hjørne for tiden. Jeg klarer ikke helt å passe inn noen steder, eller gjøre noe helt og holdent. Jeg kjeder meg før jeg vet ordet av det, og jeg klarer ikke å egentlig være helt rolig - dog klarer jeg heller ikke å gjøre noe konstruktivt. Spill kjeder meg, bøker kjeder meg, tv, kosing, kino, jobbing... Alt virker så nytteløst og fåfengt. Jeg prøver å få et grep på alt, og finne et sted og begynne for å hente meg inn igjen. Men det er som om noe mangler; det er som om en del av meg har forsvunnet. Midt oppe i julen, og min første fridag helt uten noen ting ! Det var først på juleaften, på morgenen når jeg sto i dusjen, at det falt meg inn at det faktisk var jul. Selv om jeg ikke eier julestemning. Ikke hadde jeg handlet mat eller noe, og ble desperat etter å finne en åpen butikk - vel og merke en som var åpen etter at jeg var ferdig på jobb. Det gikk bra. Folk handlet som gale til og med på juleaften. På kvelden juleaften var det selskap hos tanten og onkele...

Endelig er alle eksamene i boks, og den første karakteren er kommet. Og jeg er stolt av å si jeg fikk en B , til tross for feber og at jeg såvidt husker at jeg hadde eksamen. Gikk den så bra, må jo resten ha gått greit og. Ett par dager jobbing foran meg, før julen er over oss for fullt. Og tiden på jobb går i grunn ganske greit, for det er nok av kunder som skal julegaver. Deilig at det er noe å ta seg til på jobb^^ Også drar jeg hjem til Sigdal om litt under en uke. Og jeg gleder meg til å se alle igjen, og være med gamle og gode venner . Skal bli deilig å komme seg litt vekk fra Bergen, skole og jobb, og bare slappe helt av. Og i januar så blir det syden ! Varme og sol i en hel uke! Cannot wait. Det er endelig kommet snø i Bergen , men jeg har fortsatt ikke julestemning. Men den kommer nok. I morgen har jeg helt fri fra alt, da skal jeg høre på julesanger, kanskje se "hjemme alene" og pakke inn julegaver . Alt for å få opp julestemningen. God Jul til alle kjente...

Nok en helg som går bort til hjemmeeksamen. Denne gangen er emnet interessant nok, nemlig Moods Of Norway. Greit å fordype seg i det, men oppgavene er søren meg vanskelige! To dager er godt, siste innspurt i dag. Har vi kommet veldig langt? Nei. Har vi mye igjen? Alt for mye. Jeg må ærlig si at jeg er lei av å være student. I tillegg er det jul, med alt stresset det gir. Jeg burde rydde, vaske, bake, shoppe gaver, sender gaver, pynte... Noen som har ett svart hull til meg? *gaaaargh*

Hva gjør man når man aldri er god nok, noen sinne? Hva gjør man når hele verden bare faller ned i hodet på en, og alt er mørkt og dystert? Hvor begynner man å gripe fatt i ting? Hvordan kommer man seg opp på to ben igjen? Hvordan unngår man salte tårer og høye stemmer? Bursdagen til samboeren min i dag. Full kaos. Ingenting ble noensinne bra nok. Kjøpte gave i stedet for å slå den sammen med julegaven som jeg pleier. Ikke bra nok. Jeg var sliten etter en lang og stressende dag på jobb, og med en helse som er rævva, så blir ingenting bedre. Totalt galt, og kaos. Prøvde å lage makaroni for å spise noe. Galt. Prøvde å lage gryterett. Enda mer galt. Ikke kake, fordi foreldrene hans egentlig skulle komme med den. I alle fall galt. Alt av mat er ødelagt. Jeg er ødelagt. Jeg klarer ikke se frem lenger. Jeg vil bare vekk, jeg vil hjem, jeg vil bort, jeg vil være lykkelig. Så hva gjør man når man bare feiler? Hva gjør man når man ikke ser verden for bare uopprettede feil?

Jeg gir opp. Skolen dreper meg sakte, men sikkert. Jeg VET jeg burde lese, jeg vet, jeg vet! Men vi rydder heller, spiller heller, vasker heller, ser på sko heller, finner ut hvilke julekalendre vi skal benytte oss av i år... Jeg klarer ikke å sette meg ned og lese, uansett hvor gode intensjoner jeg har. Jeg har mest lyst til å sette meg ned og gråte. Bare gi opp alt og alle. Forsegle meg innendørs. Det verste er at kulden og vinteren begynner å komme til Bergen. Det gjør det hele bare enda verre. I tillegg er jeg konstant sjuk. Og har ingen nære å prate med her som forstår meg. BAH! Let it be Christmas, NOW!

Fra spøk til alvor... Eksamenstiden kom som kastet på meg. Og nå sitter jeg her, ikke en gang halvveis i pensum i noen av fagene. Ikke lest til noen eksamener. Og ikke en gang motivert for å gjøre mitt beste. Aller helst vil jeg gjemme meg LANGT under dynen, sofaen, badekaret - hvor enn det er størst sjans for at ingen finner meg, og ligge der til alle har glemt meg bort. Sånn at jeg slipper alt dette tullet med eksamen... Denne helgen går bort til eksamen. Hjemmeeksamen. Fra fredag til mandag. Vi står børr fast. Ikke kommet av flekken. Så nå skal jeg finne frem boka, lese minst ett kapittel, og ta notater! Yeah, I am doing it! Så skal jeg se brüno^^ Mandagen og tirsdagen går med til å lese alt jeg kan og makter til eksamen som er på onsdag, men deretter, så tar jeg meg jaggu en uke fri før neste helgeeksamen! JEG MAKTER SNART IKKE MER! Ser dere på nyttårsaften - om jeg har turt å komme frem igjen og fortsatt lever.

Det slo meg her om dagen, mens jeg så på en episode av frustrerte fruer, at jeg befinner meg i en middelfase. Jeg har aldri tenkt på dette før, men plutselig slo det ned. Jeg har for lengst flyttet hjemmefra, langt hjemmefra. Jeg bor i en leilighet som samboeren min eier og jeg vurderer å bli medeier i. Jeg har jobbet og tjent penger til livets opphold i mange år allerede. Jeg har klart meg selv lenge. Jeg har skaffet meg to nydelig pusekatter. Jeg er i etableringsfasen. Jeg er ikke lenger en fnisede tenåring. Jeg tar ansvar for livet mitt, og prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg vil dog heller ikke kalle meg selv en kvinne. Det er jeg for ung til føler jeg. For meg er en kvinne ei i fast jobb, ferdig utdannet, veletablert og hun er gravid eller har barn. Så hva er jeg da? Egentlig så føler jeg at jeg ikke helt hører til noe sted... Er det flere enn meg som føler det slik?

Jeg føler det er så mye jeg burde gjøre når jeg først er bosatt i Bergen. For Bergen er en kulturby , og det er igrunn masse fint å se på her. Som for eksempel alle kunstmuseumene - det hadde vært litt gøy å vært og sett i alle sammen, selv om jeg ikke er spesielt kunstinteressert. I tillegg burde jeg virkelig ha tatt meg en tur opp på de sju fjellene , tatt Ulrikbanen både opp og ned, og spist en god middag både på Fløien og Bølgen & Moi . Jeg burde vært ute på byen hver helg , og nytt livet med venner. Jeg burde sett kino minst en gang i uken . Shoppet flere ganger i uken, og gått i moteriktige klær , og ikke de samme gamle fillene som jeg har lagt min elsk på. Jeg burde sittet på en kafé, med minipc'en min og en kaffe mocca mens jeg leste gjennom alle nettavisene, og surfet etter gode bøker og fine klær. Men, mye av dette er ikke meg, og mesteparten av dette har jeg rett og slett ikke råd til. Dessverre. Jeg er og vil nok alltid være "nabo-jenta". Jeg...

Jeg har bestemt meg for å gi familien ett nytt innskudd. Etter mye energi lagt i å overtale samboeren min, har han endelig gått med på å skaffe en ny pusekatt. Så nå har jeg funnet meg en nydelig pusebaby-jente, som skal hentes neste helg. Skulle gjerne hentet henne allerede denne uken, men jobbingen kommer dessverre i veien. Jeg tror Nøste også blir veldig glad for endelig å få en lekekamerat. Tror de kommer til å bli gode venner^^ Jeg gleder meg!

...ender som regel med masse surr. Særlig når man prøver å jobbe intenst og flittig med en mappeoppgave i prisstrategi. Selv om vi fikk gjort en del (i alle fall i forhold til hva vi har gjort tidligere), endte det med at vi alle fikk latterkrampe av overforbruk av antibac. Camilla gikk mildt sagt amok med antibacen, og alt fra mus til dørhåndtak, armer og druer ble påført antibac. "Ulovlig bruk av antibac er straffbart" - og hvordan i alle dager skal produsentene bak antibac holde kontroll over dette? Vi kom frem til at antibac mest sannsynlig kan virke berusende . I alle fall i vårt tilfelle... Deretter tok jeg og Mariann kaffe-mocca-koppene fatt , og gikk rett og slett på tur med de på utkikk etter en matvarebutikk i et eller annet smug oppimellom gatene. Good news - vi fant den^^ Hvordan skal man overleve tre timer til på skolen nå? zzzz...

Jeg hadde muligheten til å vinne en V.I.P billett til GreenDay på Elbit forrige helg, men jeg var ikke så heldig at jeg vant akkurat den konkurransen. I stedet vant jeg en annen konkurranse og derav en telefon. Nå viser det seg at ei av de jeg ble kjent med der, kjenner en som vil selge billetten sin til kun 500kr, og jeg har virkelig virkelig lyst til å dra! Det er bare det at flyet koster, jeg må ha overnatting og jeg går glipp av mye skole. Dog det er et stort MEN her! - Hvor mange ganger i livet får man nettopp en slik mulighet?! Hvor verdt det er det ikke? Man må da ofre litt? Jeg viiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiil! *tenke seg nøye om* Muligheten er nueh, ikke om ett par dager, ikke om en uke, ikke om ett år. Carpe Diem?

Jeg savner niesene mine utrolig masse! Og det blir egentlig ikke bedre av å sitte å se på bilder av de. Bare se hvor nydelige de er! <3 Må komme meg hjem og kose litt med de igjen snart^^ *kosemoseoverdose*

Kurset i Oslo gikk over alle mine forventninger , til tross for at jeg ikke kjente noen andre fra før. På jentedoen på Gardemoen møtte jeg ei annen som skulle på akkurat det samme som meg, og da føltes ting litt bedre allerede. Vel fremme på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, ble vi delt inn i grupper, og da kom jeg i prat med enda flere. Kurset var meget intenst, og vi rakk aldri noe annet enn å tilbringe tre timer med søvn på hotellrommet. Men jeg sugde til meg all informasjonen jeg kunne få, og synes det hjalp mye. Må bare lese gjennom det en gang til, og skrive ett sammendrag til avdelingsledern min. Middagen på fredagskvelden besto av kongereker, lam og creme brulee. (Dessverre var middagen skuffende, men alkoholen kept coming, da de ved bordet var flinke til å klage og ting tok lang tid.) Med innslag fra Bye og Rønning, som fleipet mye med elkjøp og lefdal, mellom hver rett ble det hele fantastisk. På lørdagen hadde vi en messe , der vi kunne stille leverandørene spørsmål og f...

Det blir Oslo alene gitt! Men det blir nok bra uansett^^ Gjett hvem den første kunden jeg så rett inn i øynene i dag var? Vegard Ylvisåker ... Selvfølgelig på den dagen jeg ser og føler meg verst mulig. Juppi. Men hey! Vært veldig rotete på jobb i dag. Klarte å rote bort en nøkkel, måtte dermed gjøre innbrudd i glasskapet. Gjorde en kunde mega sur på meg, kun fordi jeg ba de snakke med menneskene nede på lageret. Fikk feil navn på en kontrakt (dog ikke egentlig min skyld!). Vel, mye kunder, mye å gjøre, og egentlig ganske greit. Men fy så sliten jeg ble. Gleder meg ikke til å opp rundt 5 eller noe i morgen - det blir paain! Har etter mye om og men klart å pakke, så nuh er det veldig veldig snart senga. Blir nok en lang dag i morgen. Tsjeriå^^

Det å dra til utlandet for å studere har vært i mine tanker og drømmer siden ungdomsskolen. Det er dog ikke noe jeg ennå har klart å gjennomføre, men jeg tar meg selv i å tenke på det ganske så ofte. Siden jeg har aldri har klart å gjøre noe med det, ender det med at jeg bare drømmer om sydligere strøk og utenlandske universiteter. I dag når jeg sjekket mailen min poppet det opp en fra skolen jeg går på; "Informasjonsmøte utveksling" . Hjertet mitt hoppet nesten over ett hakk, og min første innskytelse var at nå skal jeg pokker meg få det til å skje! Forjegviljegviljegvil! Mitt drømmested å studere er i Australia eller New Zealand , selv om det er klisjefylt, og de fleste reiser sikkert dit. Men når det er snakk om å oppfylle drømmer, så gir jeg blanke. Nå må jeg bare finne ut all informasjon jeg kan om det, og jeg tenker det gjør seg med en tur til studieveileder i nærmeste fremtid. Må jo vite hvor mye penger jeg trenger, hva jeg må gjøre, hvordan det foregår, osv. Selv...

Hvorfor skal alle andre blogge, og ikke meg? Så her er mitt bidrag^^ Nå har jeg nettopp bestilt togbillett til min mor, som endelig har tatt motet til seg og funnet det for godt å komme en tur til Bergen. Det er godt å få litt besøk hjemme i fra, og det skal bli godt å gjøre litt annet enn å bare sitte hjemme og suse. Så da er det bare å håpe at været her i Bergen blir knall (i motsetning til hva det har vært i det siste). Vet ikke helt hva vi skal ta oss til, men det finner vi ut. Først og fremst ser jeg bare frem til "Ring of Fire" fest med skolegjengen . Det blir så bra! Snakker vi om å glede oss som barn? Jepp. Jeg kjenner at jeg begynner å bli mildt sagt møkk lei av å ha vondt i hodet. Hver dag, hele tiden, og alltid en murring. Det er slitsomt, og jeg tilbringer litt for mye tid på sofaen uten å klare å gjøre noen ting. Grunnen til hodepinen er mest sannsynlig høyt blodtrykk i en alder av 21. Ikke normalt. Legene prøver så godt de kan å finne ut hva det feiler ...