Det å dra til utlandet for å studere har vært i mine tanker og drømmer siden ungdomsskolen. Det er dog ikke noe jeg ennå har klart å gjennomføre, men jeg tar meg selv i å tenke på det ganske så ofte. Siden jeg har aldri har klart å gjøre noe med det, ender det med at jeg bare drømmer om sydligere strøk og utenlandske universiteter.
I dag når jeg sjekket mailen min poppet det opp en fra skolen jeg går på; "Informasjonsmøte utveksling". Hjertet mitt hoppet nesten over ett hakk, og min første innskytelse var at nå skal jeg pokker meg få det til å skje! Forjegviljegviljegvil!
Mitt drømmested å studere er i Australia eller New Zealand, selv om det er klisjefylt, og de fleste reiser sikkert dit. Men når det er snakk om å oppfylle drømmer, så gir jeg blanke. Nå må jeg bare finne ut all informasjon jeg kan om det, og jeg tenker det gjør seg med en tur til studieveileder i nærmeste fremtid. Må jo vite hvor mye penger jeg trenger, hva jeg må gjøre, hvordan det foregår, osv.
Selv om ingen av venninne mine har så lyst til å studere i utlandet, så gjør det egentlig ingenting. Jeg er en selvstendig kvinne, og klarer da å gjøre ting på egenhånd. Bare tenk på opplevelsene og erfaringene en slik utveksling kan gi. *drømme seg bort*
Dessverre er dette informasjonsmøtet på mandag ettermiddag, akkurat på den tiden jeg skal på sykehuset for å ta røntgen og få på meg en stygg 24timers blodtrykksmåler igjen. Utsette legetimen, kanskje? Noe må det uansett gå utover - enten skole eller jobb.
Når det gjelder helsen, så har ingen av ultralydene gitt noe svar på hva som er galt med meg, og blodtrykksmedisinene har jeg en tendens til å glemme. Paraceten forblir uspist, men hodepinen har roet seg litt ned. Synes to uker sammenhengende med hodepine er nok for ett par år...
Det som er nå er at halsen min har snurpet seg sammen. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg skal love deg det er ekkelt. Dog, jeg klarer å puste, spise og drikke, så vi gir det litt tid. I tillegg til dette har det ene ribbenet mitt funnet det for godt at det skal få vondt hver gang jeg går, så det blir spennende å se hvordan det blir å være på jobb i dag.
I helgen skal jeg til Oslo på Elbit med avdelingslederen min. Elbit er ett kurs for oss som jobber i en elektrobransje, og det skal igrunn bli spennende å se hva det går ut på. Jeg har hatt denne jobben i ett år nå (ganske akkurat faktisk!), og det er det første kurset jeg skal på. Men jeg vil ha mer, mer, mer! Digger kurs, og jeg elsker å dra med meg alle erfaringer jeg kan få. Karrierekvinnen i meg stråler^^
Sånn forøvrig så synes jeg snart at helsen min kan sprette opp på normalnivå igjen, slik at jeg får gjort litt skolesaker igjen, og får igjen motivasjonen til å gjøre mitt beste på jobb og ellers. Og ikke minst til å trene igjen! Føler meg litt som en...tja...et dovendyr kanskje...
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg igjen en hilsen - så ser jeg hvem som har tittet innom, og jeg kan titte innom dere.