Jeg er i et filosofisk hjørne for tiden. Jeg klarer ikke helt å passe inn noen steder, eller gjøre noe helt og holdent. Jeg kjeder meg før jeg vet ordet av det, og jeg klarer ikke å egentlig være helt rolig - dog klarer jeg heller ikke å gjøre noe konstruktivt. Spill kjeder meg, bøker kjeder meg, tv, kosing, kino, jobbing... Alt virker så nytteløst og fåfengt. Jeg prøver å få et grep på alt, og finne et sted og begynne for å hente meg inn igjen. Men det er som om noe mangler; det er som om en del av meg har forsvunnet.
Midt oppe i julen, og min første fridag helt uten noen ting! Det var først på juleaften, på morgenen når jeg sto i dusjen, at det falt meg inn at det faktisk var jul. Selv om jeg ikke eier julestemning. Ikke hadde jeg handlet mat eller noe, og ble desperat etter å finne en åpen butikk - vel og merke en som var åpen etter at jeg var ferdig på jobb. Det gikk bra. Folk handlet som gale til og med på juleaften.
På kvelden juleaften var det selskap hos tanten og onkelen til samboeren min. Koselig nok. Første dag var det hos en annen tante. Og i går hos foreldrene hans. I dag er det komplett fri, og jeg kjeder meg, og har mest lyst til å bare sove eller gråte. I morgen er det bursdag for en av snuppelurene mine. På tirsdag drar jeg hjem. Og jeg gleder meg ikke en gang...
Jeg føler meg helt tom. Helt vanvittig ødelagt. Livet mitt er så... Meningsløst... Og jeg fatter ikke lenger hvorfor vi feirer jul. Hvorfor gir vi hverandre gaver? Hvorfor kommer vi sammen om god mat én gang i året, og nesten aldri ellers? Hvorfor var julen så magisk før, men så utrolig smakløs nå? Hva skjedde med julestemningen, håpet og gleden jeg hadde som lite barn?
Jeg vet ikke lenger hva som er opp eller ned. Jeg vet ikke lenger hva som er rett eller galt. Jeg vet ikke lenger hva som kreves og bør gjøres. Jeg eksisterer, men lever ikke...
Forklar det den som kan.
Midt oppe i julen, og min første fridag helt uten noen ting! Det var først på juleaften, på morgenen når jeg sto i dusjen, at det falt meg inn at det faktisk var jul. Selv om jeg ikke eier julestemning. Ikke hadde jeg handlet mat eller noe, og ble desperat etter å finne en åpen butikk - vel og merke en som var åpen etter at jeg var ferdig på jobb. Det gikk bra. Folk handlet som gale til og med på juleaften.
På kvelden juleaften var det selskap hos tanten og onkelen til samboeren min. Koselig nok. Første dag var det hos en annen tante. Og i går hos foreldrene hans. I dag er det komplett fri, og jeg kjeder meg, og har mest lyst til å bare sove eller gråte. I morgen er det bursdag for en av snuppelurene mine. På tirsdag drar jeg hjem. Og jeg gleder meg ikke en gang...
Jeg føler meg helt tom. Helt vanvittig ødelagt. Livet mitt er så... Meningsløst... Og jeg fatter ikke lenger hvorfor vi feirer jul. Hvorfor gir vi hverandre gaver? Hvorfor kommer vi sammen om god mat én gang i året, og nesten aldri ellers? Hvorfor var julen så magisk før, men så utrolig smakløs nå? Hva skjedde med julestemningen, håpet og gleden jeg hadde som lite barn?
Jeg vet ikke lenger hva som er opp eller ned. Jeg vet ikke lenger hva som er rett eller galt. Jeg vet ikke lenger hva som kreves og bør gjøres. Jeg eksisterer, men lever ikke...
Forklar det den som kan.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg igjen en hilsen - så ser jeg hvem som har tittet innom, og jeg kan titte innom dere.