Tenkte å dele en tekst med dere som jeg nettopp har forfattet.
Vet ikke om jeg vil kalle det en novelle, for den har ikke noe spesiell oppbygning.
Kunne sikkert gjort mye mer med den, men akkurat nå så får den forbli som den er.
Gi meg gjerne en tilbake på hva dere synes.
“Barndommens lykke er å bli elsket
I blant skulle jeg ønske jeg var et barn igjen. Et lite barn helt uten problemer. Et barn som vet hva som skal til for at man skal føle seg glad og lykkelig. Uten å måtte strebe for å føle seg velkommer, vellykket og tilstrekkelig. Et lite barn uvitende om verden, og alt som er galt med den.
Jeg skulle ønske jeg var liten igjen. Så jeg kunne danset når jeg ville, og hvor jeg ville. Så jeg kunne synge av full hals. Uten dømmende blikk og sårende ord. Jeg skulle ønske jeg kunne være meg selv. Jeg vil være lykkelig ved å gjøre ting jeg liker, og ikke minst ved å være meg selv.
Jeg husker når jeg var liten, og bodde i barndomshjemmet mitt. Der hadde vi en terasse formet som en plattform. Jeg har ikke tall på hvor mange dager denne plattformen ble benyttet som min scene. Hvor jeg danset og sang av hjertes lyst. Hvor varme sommerdager gjorde meg lykkelig og brun. Og våte regnværsdager gjorde at jeg følte meg levende.
Jeg vil kunne se verden gjennom et barns øyne igjen. Øyne som ser de fantastiske grønne trærne. Uvitende om at regnskogen hver dag ødelegges mer og mer – for å tilfredsstille menneskenes materialistiske behov. Jeg vil være et barn som ser blomstene i alle deres farger og fasonger, og vite at en hvilken som helst mor ville bli lykkelig av en vakker bukett. Uten å tenke på dyr som slaktes i full bevisshet, for å lage klær og pyntegjenstander.
Jeg vil være et barn som ser en enkel liten sten som noe som kan pynte opp et hvert rom. Gjennom et barns øyne er til og med løvetann en nydelig blomst, som får plass alle buketter man plukker. Naiv, og lykkelig over alle de fantastiske fargene, vil jeg gjøre slik bare et barn kan – plukke en favn av blomster, løpe over en blomstereng barbent, snike meg inn på andres eiendommer for å se naturens og dyrenes skjønnhet, og tro at verden er min.
Tenk å være et barn igjen. Nysgjerrigheten som vekkes av å høre isen som brister under foten min på de første vinterdagene. Jeg vil kunne gå bort til ukjente mennesker og spørre ”Vil du være venner?”. Jeg vil klatre i trær, hoppe strikk, opptre uten redsel og tegne kruseduller på blanke ark – og likevel få skryt for mitt harde arbeid. Jeg vil kjenne duften av vår, og finne frem sommerkjolen min, på den første dagen med sol. Jeg vil verke av lengsel mot årets første bad.
Jeg vil dyppe tærne i vann og vasse ut over mens havet stadig folder seg ut foran meg. Uten redsel fordi jeg vet mine foreldre alltid passer på meg. Jeg vil følte betydningen av en virkelig klem. En klem som betyr kjærlighet, varme og fikk alle små problemer til å forsvinne som dugg for solen.
Men mest av alt vil jeg danse av mitt hjertes lyst når jeg ville og hvor jeg ville. Og synge av full hals med verden for mine føtter. Uten dømmende ord og sårende blikk. Jeg vil vise verden hvem jeg virkelig er – slik bare et barn kan. Jeg vil føle meg elsket uansett hva jeg måtte finne på gjøre. Jeg vil være meg selv og være lykkelig ved å gjøre ting jeg liker.
Barndommens lykke er å bli elsket...”
Tekst copyright Ihnaya
Bildet er hentet herfra
Vet ikke om jeg vil kalle det en novelle, for den har ikke noe spesiell oppbygning.
Kunne sikkert gjort mye mer med den, men akkurat nå så får den forbli som den er.
Gi meg gjerne en tilbake på hva dere synes.
“Barndommens lykke er å bli elsket
I blant skulle jeg ønske jeg var et barn igjen. Et lite barn helt uten problemer. Et barn som vet hva som skal til for at man skal føle seg glad og lykkelig. Uten å måtte strebe for å føle seg velkommer, vellykket og tilstrekkelig. Et lite barn uvitende om verden, og alt som er galt med den.
Jeg skulle ønske jeg var liten igjen. Så jeg kunne danset når jeg ville, og hvor jeg ville. Så jeg kunne synge av full hals. Uten dømmende blikk og sårende ord. Jeg skulle ønske jeg kunne være meg selv. Jeg vil være lykkelig ved å gjøre ting jeg liker, og ikke minst ved å være meg selv.
Jeg husker når jeg var liten, og bodde i barndomshjemmet mitt. Der hadde vi en terasse formet som en plattform. Jeg har ikke tall på hvor mange dager denne plattformen ble benyttet som min scene. Hvor jeg danset og sang av hjertes lyst. Hvor varme sommerdager gjorde meg lykkelig og brun. Og våte regnværsdager gjorde at jeg følte meg levende.
Jeg vil kunne se verden gjennom et barns øyne igjen. Øyne som ser de fantastiske grønne trærne. Uvitende om at regnskogen hver dag ødelegges mer og mer – for å tilfredsstille menneskenes materialistiske behov. Jeg vil være et barn som ser blomstene i alle deres farger og fasonger, og vite at en hvilken som helst mor ville bli lykkelig av en vakker bukett. Uten å tenke på dyr som slaktes i full bevisshet, for å lage klær og pyntegjenstander.
Jeg vil være et barn som ser en enkel liten sten som noe som kan pynte opp et hvert rom. Gjennom et barns øyne er til og med løvetann en nydelig blomst, som får plass alle buketter man plukker. Naiv, og lykkelig over alle de fantastiske fargene, vil jeg gjøre slik bare et barn kan – plukke en favn av blomster, løpe over en blomstereng barbent, snike meg inn på andres eiendommer for å se naturens og dyrenes skjønnhet, og tro at verden er min.
Tenk å være et barn igjen. Nysgjerrigheten som vekkes av å høre isen som brister under foten min på de første vinterdagene. Jeg vil kunne gå bort til ukjente mennesker og spørre ”Vil du være venner?”. Jeg vil klatre i trær, hoppe strikk, opptre uten redsel og tegne kruseduller på blanke ark – og likevel få skryt for mitt harde arbeid. Jeg vil kjenne duften av vår, og finne frem sommerkjolen min, på den første dagen med sol. Jeg vil verke av lengsel mot årets første bad.
Jeg vil dyppe tærne i vann og vasse ut over mens havet stadig folder seg ut foran meg. Uten redsel fordi jeg vet mine foreldre alltid passer på meg. Jeg vil følte betydningen av en virkelig klem. En klem som betyr kjærlighet, varme og fikk alle små problemer til å forsvinne som dugg for solen.
Men mest av alt vil jeg danse av mitt hjertes lyst når jeg ville og hvor jeg ville. Og synge av full hals med verden for mine føtter. Uten dømmende ord og sårende blikk. Jeg vil vise verden hvem jeg virkelig er – slik bare et barn kan. Jeg vil føle meg elsket uansett hva jeg måtte finne på gjøre. Jeg vil være meg selv og være lykkelig ved å gjøre ting jeg liker.
Barndommens lykke er å bli elsket...”
Tekst copyright Ihnaya
Bildet er hentet herfra
Flott tektst :)
SvarSlett