Tid for ettertanke

I en tid med mange tanker tenkte jeg å dele en historie til ettertanke med dere.

“En filosofiprofessor står foran klassen sin med en del gjenstander foran seg. Når timen begynner, løfter han et syltetøyglass og begynner å fylle det med stein. Så spør han studentene om glasset er fullt. Alle er enige om at det er fullt.

Så heller han småstein inn i glasset, som umiddelbart legger seg mellom de større steinene. Igjen spør han studentene om glasset er fullt. Alle mener det er fullt.

Så tar professoren frem en boks med sand og heller det i glasset. Sanden fyller opp hulrommene mellom steinene og småsteinene.

“Nå”, sier professoren, “se for dere at dette er livet deres. Steinene er de viktige tingene – familien din, partneren din, helsa di, barna dine – de viktige tingene som gjøre at selv om du skulle miste alt, men likevel beholde de tingene som gjør at selv om du skulle miste alt, men likevel beholde de tingene jeg nettopp nevnte, ville du hatt et fullverdig liv.

Småsteinene er de andre tingene som er viktig for deg, sånn som jobben din, huset, bilen og så videre.

Sanden er alt et andre, de små tingene. Om du putter sanden i glasset først, er det ikke plass til småsteinene eller steinene.

Det samme gjelder for livet ditt. Om du bruker all tid og energi på de små tingene, vil du ikke ha plass til de tingene som er viktig for deg. Pass på det som er viktig for din lykke. Lek med barna dine, gå og ta en sjekk hos legen, ta med partneren din ut på byen, det vil alltid være tid til å gå på jobb, gjøre rent i huset og invitere noen til middag.

Ta vare på steinene først – tingene som virkelig betyr noe. Prioriter riktig. Resten er bare sand.”