Jeg ser på meg selv som en karrierekvinne. Jeg har vært i arbeid siden jeg var fjorten år - ergo er jeg inne i mitt åttende år i min yrkeskarriere. Jeg har vært ryddehjelp, ekstrahjelp, kassadame, låsansvarlig, tatt bestillinger og er nå selger. Jeg merker selv at det jeg driver med nå ikke er tilfredsstillende og jeg vil mer. Mye mer. Jeg vil ha ansvar.
Det er ikke gøy å gå på en jobb, der du er bare for at det skal være noen der, og ikke ha noe spesielt ansvarsområde som er bare ditt. Det var derfor jeg trivdes i den gamle jobben min der jeg var låsansvarlig. Hver dag måtte jeg ta bestillinger, ringe rundt og ordne opp, låse, steke brød, ta i mot og få ut varene, butikkstandard, svinn, sørge for at folk kom på jobb og gjorde det de skulle. Nå? Nothing.Det er kjedelig. Jeg trives ikke slik jeg selv jeg mener jeg burde. Nå er jeg selger - it's fun, but I kinda lost the motivation.
I dag var vi på tur til Askøy senteret i forelesningen, og hørte på senterlederen der fortelle om hvordan det var og være akkurat det. Samt hvor viktig det er å ha ett nettverk. Jeg blir misunnelig. Jeg vil ha alt det. Jeg vil gjøre noe som betyr noe for meg, og som gir meg noe. Jeg vil bygge en karriere, og få ting til å skje. Jeg vil bli headhuntet, og trives. Ha muligheten til å være litt kjepphøy. Jeg vil ha en karriere nå - ikke en evigvarende utdannelse. Og langt mindre en utdannelse jeg begynner å føle at er helt feil!
Jeg kommer nok til å ta ferdig i alle fall den bachlorgraden jeg driver med. Så får vi heller se hva som skjer etter det. Jeg vurderer mastergrad siden jeg først er i gang med utdannelse. Men det kommer helt an på hvilke mastergrader jeg kan ta som varehandelsstudent, og hvor jeg kan ta de. Det er ikke mye snakk om at jeg kommer til å studere i Oslo, med mindre noe uforutsett skjer i fremtiden.Oslo er foreløpig nei takk for min del!
Det er ikke gøy å gå på en jobb, der du er bare for at det skal være noen der, og ikke ha noe spesielt ansvarsområde som er bare ditt. Det var derfor jeg trivdes i den gamle jobben min der jeg var låsansvarlig. Hver dag måtte jeg ta bestillinger, ringe rundt og ordne opp, låse, steke brød, ta i mot og få ut varene, butikkstandard, svinn, sørge for at folk kom på jobb og gjorde det de skulle. Nå? Nothing.
I dag var vi på tur til Askøy senteret i forelesningen, og hørte på senterlederen der fortelle om hvordan det var og være akkurat det. Samt hvor viktig det er å ha ett nettverk. Jeg blir misunnelig. Jeg vil ha alt det. Jeg vil gjøre noe som betyr noe for meg, og som gir meg noe. Jeg vil bygge en karriere, og få ting til å skje. Jeg vil bli headhuntet, og trives. Ha muligheten til å være litt kjepphøy. Jeg vil ha en karriere nå - ikke en evigvarende utdannelse. Og langt mindre en utdannelse jeg begynner å føle at er helt feil!
Jeg kommer nok til å ta ferdig i alle fall den bachlorgraden jeg driver med. Så får vi heller se hva som skjer etter det. Jeg vurderer mastergrad siden jeg først er i gang med utdannelse. Men det kommer helt an på hvilke mastergrader jeg kan ta som varehandelsstudent, og hvor jeg kan ta de. Det er ikke mye snakk om at jeg kommer til å studere i Oslo, med mindre noe uforutsett skjer i fremtiden.
Jeg vil opp, opp, opp!
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg igjen en hilsen - så ser jeg hvem som har tittet innom, og jeg kan titte innom dere.