Fremtiden

Det føles i grunn uvirkelig å være inne i siste halvdel av bachelorgraden min, og se seg rundt etter jobber som assisterende butikksjef, innkjøpssjef og butikksjef. Det er jo dette jeg hadde planer om for tre år siden, men det føles fortsatt urealistisk.

Etter tre år på BI har jeg fått mer fordypning innenfor feltene jeg har jobben innen i ni år nå. Jeg skjønner mer av strukturen, hva som skal til for å lykkes og hvordan ting fungerer. Men det betyr ikke dermed at jeg vet hva jeg vil bli! Jeg kan jo bli så utrolig mye innenfor dette feltet. Også har jeg ikke helt bestemt meg for om jeg skal ta en mastergrad eller ikke. Det ser jo fint ut på en CV da? Og vil kanskje lette mulighetene for å få en jobb? Øke sjansene for å en dag bli selvstendig, og/eller starte sin egen bedrift?

På en side – jeg har ni års erfaring fra detaljhandel. Riktignok er de fleste deltid, men det teller selvom i mine øyne. Jeg er ikke redd for nye oppgaver eller ansvar. Jeg har en bachelorgrad innenfor bransjen. Jeg kunne vært assisterende butikksjef, eller til og med butikksjef i dag om jeg ikke hadde bestemt meg for å gå på skole igjen.

På den annen side – man trenger alltids mer erfaring, og da særlig innenfor ledelse for min del, da det er dette jeg vil bli bedre innen. Her kan vel en master innenfor ledelse gjøre mye! Derimot så kan man lære mye av å jobbe, og få praktisk erfaring også. Noe som vil innebære at det er ennå to år til jeg da inntrer en stilling som sjef i en eller annen form.

Jeg kan alltids ta mastergrad ved en senere anledning, men da er spørsmålet om jeg noen gang kommer til å orke å gå tilbake til skolebenken?

Så mange spørsmål, og tanker, og så lite svar og finne. Har funnet meg et par stillinger jeg kan søke på allerede, men så er det evig spørsmålet som ruller rundt i hjernen min: “Skal, skal ikke?”