Kreativitet, del 2

Det er irriterende når hjertet sier "Jeg vil skrive noe nytt! Som forklarer følelsene mine, og som er annerledes", mens hjernen sier "Pft, alt av ord er allerede sagt - alt av følelser er festet på papir for lengst. Hva får deg til å tro at du kommer opp med noe bedre enn det som allerede finnes?".

Som sagt, det var en gang jeg var kreativ, og brukte hver dag til å skrive nye ting. Nå, når jeg leser gjennom gamle ting, så skjønner jeg ikke hvordan i alle dager jeg klarte. Er det virkelig mine ord? Så sterke, voksne, totalt ærlige. Hvor kom de fra? Alle metaforene. Sarkasmen. Ironien. Og hvor er dette tatt veien?

Så jeg har bestemt meg for å gjøre bloggen min om til et skriveverksted for meg selv. Det vil si at jeg har som mål og begynne å jobbe med kreativiteten min igjen, og finne frem skrivegleden igjen. Ved å sette meg et mål om i alle fall et skribleri i måneden, må jeg da klare å trene opp kreativiteten igjen, og få tilbake de vakre ordene som en gang fantes i meg. Så får dere forhåpentligvis noen dikt å nyte fremover. Eller så kan det hende jeg poster noen gamle skriblerier fordi jeg liker de selv.

I og for seg, så er jo bloggen i seg selv allerede et lite skriveverksted!
Kom gjerne med kommentarer på skribleriene mine, både ris og ros tas i mot med takk.\(^_^)/ 

Destruksjon, 15.11.05;

Revnende
Skjærende smerter
Stillestående skrik
Kvalt av varme følelser

Brennende
Halvkvalte sårete klynk
Strier av salte tårer
Tvunget til å være sterk

Sviende
Tusen strømmende minner
Følelsen av de siste berøringer
Forsøker å holde hjernen på plass