Tanker i natten og en stor takk.

Jeg blir ofte litt filosofisk av meg i de sene kveldstimer, når jeg sitter helt for meg selv og ikke har noe annet å gjøre.

I dag tenker jeg på livet mitt, menneskene rundt meg og familien min.

Som barn er foreldrene dine alt for deg; de gjør alt for deg, er alltid der for deg, støtter deg og hjelper deg.

I min barndom dro faren min fra meg helt uten forvarsel - og knuste barnehjertet mitt. Som barn forstår du ikke hva som skjer, og mye av det jeg så og opplevde i barndommen har nok skapt sår i sjelen min. Og plutselig en dag var han tilbake, og jeg tror aldri jeg har vært mer lykkelig enn på det tidspunktet. Til han forsvant igjen.. Slik gikk det, til han en dag forsvant for godt, og jeg har ikke sett han igjen siden det. Kanskje like greit, hvem vet. Selv mener jeg at et barn trenger en farsfigur i barndommen sin.

Når du blir tenåring, begynner du å mislike foreldrene dine, og synes de er alt for strenge. Stort sett alt er feil, og man føler at man ikke trenger de mer. De er overflødige - du er voksen, du mener i alle fall det selv, og skal klare å stå på egne ben. Selv om du trenger pengene deres så trenger du ikke de! Mange går sikkert inn i 20-årene og tenker fortsatt det samme.

For min del har jeg for lengst innsett hvor viktig støttespillere familiemedlemmer er.

Du er ung og naiv. Tror det beste om folk. Helt til det viser seg at enkelte av menneskene i livet ditt faktisk ikke var så fantastiske som du trodde, og de viser en helt ny side av seg selv. Familien din har sett dette for lengst og advart deg. Aldri har jeg vært så takknemlig, eller følt meg så dum, som på det tidspunktet det skjedde for meg.

Og hvem er vel bedre å få litt hjelp av når et samboerskap du trodde skulle vare for evig, viser seg å gå feil?

Når man går rett inn i ett nytt forhold, forlover seg, og tror virkelig at dette - dette er the real deal. Så viser det seg at gresset ikke er grønnere på den andre siden, og plutselig står man på gaten uten et sted å bo. Jeg sender en stor takk til mamma og søsken for å være så kjappe på labben, komme og hente meg og frakte tingene mine hjem igjen. Ting kunne blitt stygge, men takket være min fantastiske familie så gikk ting bra.

Og ikke minst en stor takk til min fantastiske venninne som lot meg bo hos henne til jeg fikk meg noe eget. Jeg møtte mange herlige mennesker takket være deg, og hadde den beste tiden i livet mitt så langt.♡

Så bestemte jeg meg plutselig for å flytte til Bergen for å studere. 40 mil unna familie og venner. For tre år. Det var først etter at jeg flyttet at jeg innså hvor vanskelig det skulle bli å være så langt unna familien for så lenge. De herlige niesene mine, søstern, brodern og mamma. Jeg savner dere hver dag. Det er vondt å få vite når det skjer ting, skumle ting. Jeg føler meg utenfor. Det er forferdelig å ikke kunne være der og være en skikkelig tante og forhåpentligvis et forbilde for jentene mine. Men det varmer et stolt tantehjerte når de hopper på meg og jubler av glede når jeg kommer hjem igjen. De er solstrålene mine!♡

Å flytte til Bergen, og begynne helt på nytt var vanskelig, men har egentlig gått lekende lett. Jeg møtte fantastiske mennesker allerede i første uke på skolen. Og flere deretter. Herlig. Vi har hatt mange morsomme stunder, og håper på flere. Eksamensfest!

Jeg fikk meg en jobb som jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Selger har aldri vært meg, men det har som tidligere sagt i et blogginnlegg, skjedd noe med meg. Jeg er mer åpen og klar for en utfordring, og jeg er ikke lenger redd for å snakke med mennesker. Når avdelingslederen min i tillegg er så fantastisk som hun er, blir ting enda enklere.

For ikke å snakke om alle de herlige menneskene jeg har møtt gjennom jobben. Som herligheten Lisbeth, som gang på gang redder meg fra bunnen. Når jeg stresser som mest så roer hun meg ned. Når jeg føler meg som dritt, så muntrer hun meg opp. Jeg har muligens ikke alltid vært den beste venninnen, men hun tar meg for den jeg er. Evig glad i deg, søta mi!♡

Og alle dere andre, dere er fantastiske! Det er til tider ganske så gøy på jobb.

Så generelt sett;

Takk til familien min for alle gangene dere stiller opp for meg. Er utrolig glad jeg har dere alle sammen, og gleder meg til å se dere alle igjen! Spesielt stor takk til verdens beste mamma, som jeg alltid kan ringe og syte til når jeg trenger det. Det er godt å kunne få ut litt steam til noen som kjenner meg.

Takk til verdens beste venner som også stiller opp for meg, og vit at jeg også er her for dere når dere trenger det. Jeg har alltid tid til å lytte.♡♡♡