Ihnaya

I dag har det vært minnemarkinger rundt omkring i det ganske land. I form av ett minutts stillhet, fakkeltog og rosetog. Stemningen på senteret jeg jobber på, har de siste dagene vært annerledes. Og i dag klokken tolv, gjennomførte vi ett minutts stillhet for våre falne landsmenn. Stemningen var til å ta og føle på. Vi i butikken samlet oss ved inngangen. Jeg kunne se at alle kundene deltok – i gangene, i midtgangene i butikken. Etterpå var alles øyne fulle av tårer. Selv hadde jeg planlagt å stille opp i fakkeltoget her i Bergen, men grunnet at senteret jeg jobber på stengte klokken fem i dag, så ble jeg for opptatt med stengingen. Forresten fin tanke fra senteret å stenge tidligere i dag, med oppfordring om at flest mulig skulle få muligheten til å bidra i denne markeringen. På vei hjem fra jobb, så jeg at køene inn mot sentrum var lange. Det sto stille fra Åsane og fra Fyllingsdalen. Helt fantastisk å se at så mange ville delta. “TIL UNGDOMMEN” Nordahl Grieg K

En dag vi alle for alltid kommer til å huske. En ufattelig tragedie, i vårt lille trygge Norge. Det var ille nok å komme hjem fra jobb til nyhetene om at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet i Oslo, og se bildene av en krigsherjet by. Bilder man trodde man aldri ville få se av vårt land – vår hovedstad. Bilder man har sett fra andre tragedier rundt om i verden. Hele tiden følger jeg med på nyhetene og twitter. Og under to timer senere kommer det inn tweets om skyting på Utøya i Buskerud. “Er det mulig?”, tenker jeg. Det hele er ufattelig. Surrealistisk. Bildene fra Oslo, ordene som strømmer gjennom diverse medier. Spørsmålene man danner seg, skrekken som vokser innvendig. Alt om terrorangrepet mot vår nasjon kan du lese på VG Nett . Jeg kom over en meget sterk blogg , som skildrer hvordan Utøya opplevdes på den skjebnesvangre dagen. Forferdelig å lese. Men verdt å videreformidle. Jeg har ikke flere ord. Mine dypeste kondolanser og medfølelse til ofrene og pårørende,

I dag har vi revet vekk det vi skulle fra badet. Først røyk badekaret, deretter flisene. Badekaret + fliser og diverse skrot, forsvant etterpå ned grøftekanten ved blokka vår, med hjelp av svigerfamilien. Good riddance! Bare sjekk så gyselig det ser ut, og hvor mye bedre det ble med en gang vi fikk vekk badekar og fliser! De nye møblene og dusjen, står å venter i boden. Samboeren må bare jobbe en uke til, før han skal fortsette på badet...

I dag har vi hentet og montert innredningen til vår nye garderobe. Eneste kjipe med det, er at det selvfølgelig mangler en skinne til den siste skoskuffen min. Buhu – det som var det viktigste med hele den nye garderoben! Men, jeg får stikke innom i morgen og hente den. Det eneste som gjenstår etter det, er å vente på at skyvedørene skal komme. Her kommer i alle fall noen bilder av dagens innsats.

I går malte vi siste strøket inne i skapet. Trengte heldigvis bare to strøk, og det ble kjempefint. Dessuten kjøpte vi laminat. Så i dag har vi lagt laminat, og det gikk mye fortere enn jeg hadde trodd. Og gøy var det og. Skulle ønske jeg kunne legge mer. Hehe. I morgen skal vi hente innredningen til garderoben, og begynne å montere den. Nedenfor følger en liten bildeserie av dagens del av oppussingen.

Da var vi i gang. Operasjon oppussing er atter en gang satt i spill. Selv om ferien ikke er satt inn for hverken meg eller samboeren ennå, eller at alle varene vi har bestilt fortsatt ikke har kommet, så er det så smått begynt å skje noe her. Hittil er alle innvendige dører i leiligheten byttet, og listet. Gangen er malt. Verandaen er ryddet, og ugress luket. Hagemøbler er kjøpt inn og satt opp – og vi mangler bare solen for å nyte de til det fulle. I dag rev vi den gamle garderoben på soverommet. Jeg har pakket alle klærne ned i pakkesker. Jeg undervurderte selvfølgelig hvor mye klær vi egentlig har, og kjøpte inn fem esker. Som viste seg å være alt for lite. Skulle sikkert hatt ti! Eller noen som er kjempe store! Så nå bor vi igjen i pakkesker og bager – det ser faktisk ut som om vi er på flyttefot. Slik så garderoben vår ut tidligere. Veldig fine farger synes jeg. Men skapdørene er møkk – og ødelagt på diverse steder. Skuffene du ser i de åpne dørene er kjøpt på ike

Tenkte å dele en tekst med dere som jeg nettopp har forfattet. Vet ikke om jeg vil kalle det en novelle, for den har ikke noe spesiell oppbygning. Kunne sikkert gjort mye mer med den, men akkurat nå så får den forbli som den er. Gi meg gjerne en tilbake på hva dere synes. “ Barndommens lykke er å bli elsket I blant skulle jeg ønske jeg var et barn igjen. Et lite barn helt uten problemer. Et barn som vet hva som skal til for at man skal føle seg glad og lykkelig. Uten å måtte strebe for å føle seg velkommer, vellykket og tilstrekkelig. Et lite barn uvitende om verden, og alt som er galt med den. Jeg skulle ønske jeg var liten igjen. Så jeg kunne danset når jeg ville, og hvor jeg ville. Så jeg kunne synge av full hals. Uten dømmende blikk og sårende ord. Jeg skulle ønske jeg kunne være meg selv. Jeg vil være lykkelig ved å gjøre ting jeg liker, og ikke minst ved å være meg selv. Jeg husker når jeg var liten, og bodde i barndomshjemmet mitt. Der hadde vi en terasse formet