Ihnaya

Jeg er veldig lei pc'er som kræsjer og leker tulleleken med meg- Hittil har det ikke være noe Lisbeth-søta mi ikke har kunne fikse for meg, men i dag sa det stopp for hennes telefonhjelp også. Bah altså! Også midt i eksamenstiden da.. Passet meg ypperlig. Heldigvis har jeg fortsatt mini-pc'en min da. Så jeg er vel stuck med den for en stund. Fantastisk a gitt... 10" er virkelig ikke det jeg liker å jobbe på! Men godt kjøp tross alt... Det som skjedde med pc'en min var rett og slett at skjermen hang seg totalt opp når jeg prøvde å starte et spill på den. Masse fine, rare farger kom opp på skjermen, og jeg kunne ikke trykke på noen ting. Flink som jeg er prøvde jeg å ta ut batteriet og strømmen og deretter restarte pc'en. Like optimistisk fortsatt. Ingen hjelp. Fortsatt rar skjerm, og den slår seg av og på konstant. Så, i morgen bærer det opp på jobben for å smiske litt og se om noen snille gutter kan hjelpe en desperat jente. Satser på det. Oppsiden i dag er at

" Tyngden av et bristet hjerte Solglimt gir ung kjærlighet liv Springende blomster Ord blir overflødig i det lepper møtes Midtsommer ild tenner sjeler Lekende barn Lykken har aldri føltes mer intens Havet lokker opphetede sinn Svevende ballonger Sorgen har aldri vært mer overvelmende Vindens favn lindrer smerten Tungtfallende regn Hjertet reddes i jernlenker Solglimt gir gammel kjærlighet liv Lenkene strammes Havet mottar påfyll i form av tårer" JJ, 27/04/10. Jeg sa for en stund siden at jeg skulle prøve og gjøre bloggen til et slags skriveverksted for meg selv. Dette har ikke fungert helt slik jeg hadde tenkt, men på den positive siden har jeg kanskje blitt litt flinkere til å skrive blogginnlegg. Derimot så klarte jeg faktisk å skrive ett helt nytt dikt i dag. Håper dere liker det! Jeg tar gjerne i mot alle innvendinger dere måtte ha om diktet mitt.

Hva kan vel bli en bedre bursdagsfeiring enn en konsert med verdens beste søster? Mandag 31.mai blir det stemning i Vestlandshallen! Jeg gleder meg til å få besøk, jeg gleder meg til konsert, og jeg gleder meg selvfølgelig til å bli litt eldre. Hehe..

Er det bare jeg som synes det er rart hvor mye man kan forandre seg på veldig kort tid? Jeg satt nettopp på bussen etter å ha pratet med mamma, og tenke på noe hun sa; at jeg snakker mye ... Det skjedde noe med meg etter at jeg jobbet på Meny , og særlig etter at jeg flyttet til Bergen . Før så så jeg aldri på meg selv som særlig utadvendt eller snakkesalig, jeg hatet telefonen som pesten og unngikk helst store folkemengder. Sjenert som få, og egentlig ganske så stille av meg. Hvor mange av de som er blitt kjent med meg de siste årene kan si at dette er tilfellet i dag ? Nå, telefoner er min beste venn . Til tider kan jeg tilbringe en hel arbeidsdag med å ringe rundt, og fikse opp i diverse saker og finne ut av ting jeg lurer på. Jeg har heller ingen problemer med å gå bort til en kunde og legge ut om produkter og abonnementer, og gjøre mitt for å overtale kunden . Til tider kan det kanskje også hende at kunden ikke alltid slipper til, fordi tunga mi bare snakker i vei selv om j

Det er fantastisk å komme hjem etter lange og kjedelig timer på skolen, for å finne ut at samboeren endelig har klart å få fingeren ut av rævva , og ordne noen småting i leiligheten. Jeg har nemlig vært temmelig så lei av badet vårt i en god stund. Hver gang jeg dusjer blir det et basseng på badet i minst et døgn . Ja, et basseng! 5 cm vann over hele gulvet ... Begynte nesten å frykte at jeg ikke kunne dusje skikkelig lenger. For hva er vel mer herlig enn en laaang og varm dusj? Så nå, er det ikke lenger et basseng på badet! For jaggu hadde ikke samboeren min dratt frem hele badekaret, tømt sluket og vasket på badet. Hadde han bare skiftet på kattedoen og, så skulle jeg vært strålende happy. Selv om jeg allerede er ganske så bra fornøyd. Det er litt godt.

Mandager må være verdens beste skoledag. Ikke noen kjedelig foreleser som kan faget sitt inn og ut, og babler i vei uten å bry seg om noen forstår det. Derimot har vi gjesteforelesere hver uke, der vi går gjennom foreskjellige temaer. Og disse gjesteforeleserne er utrolig engasjerte i det de gjør, og det er som regel veldig gøy å høre på de! I dag hadde vi først om  Emoda - en klesbutikk på nett, og om hvordan det er å drive netthandel og alle tingene man må tenke på rundt det. Interessant, og kanskje en gang i fremtiden aktuelt. Deretter hadde vi om Bianco Footwear . Og siden jeg elsker sko og særlig bianco sine, falt dette veldig i smak! Foreleseren hadde også forberedt en konkurranse vi alle skulle svare på. I slutten av timen ble det foretatt trekning; 4 personer vant et skopar og en del andre vant skjerf. Og jeg var så heldig at jeg vant ett par sko! Gjett om jeg ble lykkelig. De er fiiine, ja! I tillegg stråler solen, og varmer så vanvittig herlig. Alle rundt i Berg

Det er fredag kveld. Klokken er 2200 . Himmelen er klar og mørkeblå . Luften er mild og stille . Boblejakken er byttet ut. Hestehoven har lukket seg for natten. Gradestokken viser 5 varmegrader . Det er endelig vår!

Ah, vel, skru ned lyden litt før du hører på den, for den kan kanskje fremstå som litt hard . Hehe.. Men teksten beskriver litt hvordan jeg føler det for tiden.. "Alienized I like to be me, but that's not to be I just wanna find the way to get home Before I get old, but where is the light I wash my rusty burning glory That never ever fit To take it easy is not that easy When time is a bitch What you see here, is what you get here I just wanna find the way to change it The way to accept it, but when is my time I wash my rusty burning glory That never ever fit To take it easy is not that easy When time is a bitch [Chorus:] Well, I feel that I don't belong here Alienized in a world of nothing Don't we all like to be just ourselves Forced to be socialized for money Couldn't care less for jobs I've been in Well one day I will go the rock n' roll way I'm alienized, I'm alienized [Chorus] I'm alienized, I'm alienized"

Det skjedde egentlig ikke veldig mye spennende i påsken. De tre første dagene i ferien min brukte jeg til jobb; to dager helt pyton, men den siste strålende. Liker å få litt skryt. Og selgeryrket er egentlig ganske så avhengig av ens personlige form merket jeg. Så, her må noe gjøres! Torsdag reiste jeg hjem til østlandet og mamma. Koselig å komme hjem, men kjedelig å kjøre fra yrende vår til snødekt landskap . Fredag var vi på Haglebu, og bare koste oss. Lørdagen gikk til å leke og herje med de herlige niesene mine , som det går alt for lang tid mellom hver gang jeg ser. Lite hjelper det på samvittigheten og selvfølelsen når barnefaren kaller meg en sviker... (Selv om det mest sannsynlig var mest på spøk, så svir det langt inne i hjerteroten.) Søndagen lagde vi i stand familiemiddag. Søss og samboeren, Bror og forloveden/vordende mor, meg og samboeren og mamma. Fikk litt annet besøk i tillegg. Kvelden var svært lattermild og vi tok mange fine bilder som kanskje ikke akkurat egne