Mote

Jeg fikk ikke sove i natt, så jeg lå og tenkte litt på mote og hva som gjør at jeg ikke føler noe spesielt i forhold til dette begrepet.

Alle barn merker selvfølgelig et lite press av at de burde ha de samme fine klærne og merkene som det vennene deres har, men for meg var det aldri aktuelt. I tillegg hadde jeg en familie som presiserte at det var bedre å kle seg i ting man likte, enn å ha de riktig klærne for å passe inn. Dessuten var det pengene. Mote og merker koster som regel litt.

Jeg har hatt om "branding" og hvorfor merkevarer er viktig. Dette er en viktig del av utdanningen min. Det er kun i matvarebutikker jeg merker at jeg faktisk bryr meg om merkevarer - jeg velger Toro fremfor FirstPrice. Her tror jeg merkevarene tilbyr noe som er bedre enn lavprisproduktene.
Når det gjelder klær og mote, så tror jeg man betaler alt for mye kun for labelen som er printet/sydd/festet på klærne.

Selv om vennene mine i løpet av årenes gang med skole har hatt forskjellige merkeklær, og snakket om forskjellige merkeklær, så har jeg aldri følt meg utelatt eller annerledes nettopp på grunn av dette.
For det ligger tross alt mer bak ett menneske enn hva de klær seg i!

Selvfølgelig går jeg rundt og kikker på hva som er i butikkene, og jeg kjøper noe av det jeg synes er fint. Sannsynligvis er det som står i butikkvinduene, og det som er i butikkene, mote - det som er hot nå. Men jeg kjøper det fordi jeg synes det er fint.

Kjøper jeg meg et magasin, er det på grunn av artiklene og reportasjene som står i bladet. Ikke hvor vidt hvor mange moteserier det er i bladet, eller at jeg bare må se hva som kommer av nytt i år!

Så, joda, innenfor en viss grense er jeg vel kanskje motebevisst - men jeg kjøper klær jeg føler meg vel i. Jeg stresser ikke med det, og er meg selv.

(Og jeg elsker Converse og sko generelt! That's the only fashion that counts for me!)