...er noe jeg eide når jeg var liten. De siste årene har den bare forsvunnet totalt, og det er frustrerende.
Tidligere skrev jeg dikt, noveller og kåserier omtrent hver dag, og jeg elsket det. Ordene jeg satt på arket gjenspeilet meg og mine følelser, og det var slik jeg fikk ut frusterasjonen min. Tidligere tegnet jeg ned ting jeg syntes var vakre og ville forevige. Jeg sang og koset meg, lagde danser - hadde det fantastisk gøy.
Jeg kan ikke tegne - jeg har aldri vært god til det. Men jeg skulle ønske jeg kunne det. Tenk på alt jeg kunne tegnet, hvilke budskap jeg kunne gitt. Jeg har blitt hekta på "One Tree Hill" i det siste, og karakteren Peyton er utrolig flink til å tegne, og jeg kjenner jeg blir misunnelig.
Ei venninne av meg fra videregående har begynt å lage youtube musikk-videoer, og hun er kjempeflink! Hørte første sangen hennes i går, og jeg fikk tårer i øynene.. Jeg vil også, og jeg misunner henne. Hun er fantastisk dyktig, og det ser virkelig ut som om hun elsker det hun driver med. Dette er virkelig en kreativ person.
Ei annen venninne er utrolig flink til å hekle, og gir meg skjønne smågaver til jul og bursdag, og det er fantastisk det også! Jeg kan ikke en gang det lenger... Jeg kunne det - jeg lagde puter, tepper, sydde, fikk gode karakterer.
En tidligere kollega skriver romaner, og har allerede debutert i "Signaler 09". Jeg har dessverre ikke rukket og lese denne novellen ennå, men jeg er sikker på at den er herlig! Jeg blir misunnelig når jeg leser bloggen hennes, og skulle ønske jeg kunne finne tilbake til min kunstneriske side, og begynne å skrive igjen.
Men jeg eier ikke inspirasjon og kreativiteten min har så godt som forsvunnet så langt jeg kan se. Jeg klarer ikke å finne tilbake til den.
Jeg kan åpne et worddokument i den beste mening, men alt som kanskje muligens kommer på arket er en frase, som garantert er plagiat.
Andre mennesker jeg kjenner, tar gode fotografier, lager flotte bilder i photoshop. I can't even do that - jeg ser dog motivene, men bildene er og blir tamme...
Jeg føler meg håpløs. Ikke en gang bloggen min får jeg som jeg vil...
Mitt siste dikt, "Nattens Magi", skrevet 29/06/09;
Tidligere skrev jeg dikt, noveller og kåserier omtrent hver dag, og jeg elsket det. Ordene jeg satt på arket gjenspeilet meg og mine følelser, og det var slik jeg fikk ut frusterasjonen min. Tidligere tegnet jeg ned ting jeg syntes var vakre og ville forevige. Jeg sang og koset meg, lagde danser - hadde det fantastisk gøy.
Jeg kan ikke tegne - jeg har aldri vært god til det. Men jeg skulle ønske jeg kunne det. Tenk på alt jeg kunne tegnet, hvilke budskap jeg kunne gitt. Jeg har blitt hekta på "One Tree Hill" i det siste, og karakteren Peyton er utrolig flink til å tegne, og jeg kjenner jeg blir misunnelig.
Ei venninne av meg fra videregående har begynt å lage youtube musikk-videoer, og hun er kjempeflink! Hørte første sangen hennes i går, og jeg fikk tårer i øynene.. Jeg vil også, og jeg misunner henne. Hun er fantastisk dyktig, og det ser virkelig ut som om hun elsker det hun driver med. Dette er virkelig en kreativ person.
Ei annen venninne er utrolig flink til å hekle, og gir meg skjønne smågaver til jul og bursdag, og det er fantastisk det også! Jeg kan ikke en gang det lenger... Jeg kunne det - jeg lagde puter, tepper, sydde, fikk gode karakterer.
En tidligere kollega skriver romaner, og har allerede debutert i "Signaler 09". Jeg har dessverre ikke rukket og lese denne novellen ennå, men jeg er sikker på at den er herlig! Jeg blir misunnelig når jeg leser bloggen hennes, og skulle ønske jeg kunne finne tilbake til min kunstneriske side, og begynne å skrive igjen.
Men jeg eier ikke inspirasjon og kreativiteten min har så godt som forsvunnet så langt jeg kan se. Jeg klarer ikke å finne tilbake til den.
Jeg kan åpne et worddokument i den beste mening, men alt som kanskje muligens kommer på arket er en frase, som garantert er plagiat.
Andre mennesker jeg kjenner, tar gode fotografier, lager flotte bilder i photoshop. I can't even do that - jeg ser dog motivene, men bildene er og blir tamme...
Jeg føler meg håpløs. Ikke en gang bloggen min får jeg som jeg vil...
Mitt siste dikt, "Nattens Magi", skrevet 29/06/09;
Nattens ulmende mørke mykner
mot skinnet fra stjerner
En mild bris fra havet stryker
over sommervarm kropp
Bølgeskvulp roer ned
en oppjaget sjel
Ett tomt blikk mot
horisonten i det fjerne
Hjerte som hamrer mot
stillheten fra havet
mot skinnet fra stjerner
En mild bris fra havet stryker
over sommervarm kropp
Bølgeskvulp roer ned
en oppjaget sjel
Ett tomt blikk mot
horisonten i det fjerne
Hjerte som hamrer mot
stillheten fra havet
Ett forvirret sinn på jakt etter
livets uklanderlige mysterier
livets uklanderlige mysterier
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg igjen en hilsen - så ser jeg hvem som har tittet innom, og jeg kan titte innom dere.